Ofte stilte spørsmål

Etter et dødsfall oppstår det mange spørsmål og praktiske gjøremål. Disse må avklares og tas hånd om i løpet av de påfølgende dagene. Denne guiden innbefatter de viktigste gjøremål umiddelbart etter et dødsfall. Ta kontakt med oss dersom det er noe du lurer på.

Hva skjer dersom det ikke er noen som ønsker å være ansvarlig for gravferden?

I Norge har heldigvis alle rett til en verdig gravferd, uansett om man har familie eller er alene.

Dersom ingen sørger for gravferden, skal denne besørges av kommunen hvor avdøde hadde bopel ved dødsfallet, eller om avdøde ikke hadde bopel her i landet, av den kommunen hvor dødsfallet fant sted. Kommunen kan kreve utgiftene ved gravferden dekket av dødsboet. Er boet ikke overtatt til privat skifte eller uskifte innen fristene etter arveloven, og det heller ikke er åpnet offentlig skifte eller utstedt fullmakt etter arveloven § 95, har tingretten fullmakt til å disponere over arvelaterens eiendeler slik at kommunen får dekket sitt krav mot boet.

Hvem skal ta kontakt med presten eller den som skal lede seremonien?

Det vanlige er at kirkekontoret kontakter presten som blir tildelt den aktuelle gravferden, og at presten selv kontakter de etterlatte for å avtale et møte. Dersom det skal være en gravferdstaler eller seremonileder som ikke er knyttet til kirken, vil begravelsesbyrået kontakte vedkommende på vegne av familien. Unntaket er dersom taleren er et familiemedlemm eller venn av familien. Da ønsker ofte de pårørende å avtale med vedkommende selv.

Hvem har retten til å sørge for gravferden?

Det er Gravplasslovens § 9 som definerer hvem som har rett til å sørge for gravferden.

Den som har fylt 18 år, kan i skriftlig erklæring fastsette hvem som skal ha rett til å sørge for gravferden. Erklæringen skal være underskrevet og datert.

Dersom det ikke foreligger erklæring som nevnt i første ledd, har avdødes nærmeste etterlatte over 18 år i følgende rekkefølge rett til å besørge gravferden: ektefelle, barn, foreldre, barnebarn, besteforeldre, søsken, søskens barn og foreldres søsken.

Ved uenighet om hvem som skal sørge for gravferden, treffes nødvendig avgjørelse av kommunen på grunnlag av bestemmelsene i første og annet ledd. Avgjørelsen kan ikke påklages.

Hva koster en begravelse?

Et spørsmål mange stiller begravelsesbyrået er "Hva koster en begravelse?". Det finnes ikke et enkelt svar på dette, så derfor har vi i Koba Christensen Begravelsesbyrå forsøkt å gjøre prisene våre så enkle som mulig. Vi håper dette kan gi deg en forståelse av hva en begravelse eller bisettelse vil koste.

Når vi har hatt en planleggingssamtale og vet hva dere ønsker, får dere et skriftlig prisoverslag som viser hva våre tjenester vil koste. Vi kan også sette opp et overslag til dere på forhånd, og du står helt fritt til å bestemme om du ønsker å benytte deg av vår hjelp videre.​ Vi tar gjerne et uforpliktende møte ved et av vårt kontor i Bergen sentrum, men vi kan også komme hjem til deg dersom det er ønskelig.

SEREMONI I MØLLENDAL KAPELL

Kr 32 000,-

For denne prisen får du en komplett seremoni i Møllendal kapell. Tjenester utover hva som er inkludert kan selvfølgelig legges til mot et tillegg.

GRAVFERD ANDRE SEREMONISTEDER

Kr 36 000,-

For denne prisen får du en komplett gravferd med seremoni. Tjenester utover hva som er inkludert kan selvfølgelig legges til mot et tillegg.

Komplett prisliste finner du her.

Må man gjennomføre en seremoni?

Nei, det er opp til nærmeste pårørende å avgjøre om man ønsker en seremoni eller ikke. Alternativet vil ofte være kun å gjennomføre en kremasjon, for deretter å sette ned urnen enten på et gravsted eller en navnet eller anonym minnelund.

Hva er forskjellen på begravelse og bisettelse?

Ved en jordbegravelse avsluttes seremonien med at kisten føres til graven, og senkes der.

Dersom det skal være kremasjon avsluttes seremonien med at kisten bæres ut i bårebilen, og fraktes til krematoriet (dersom ikke seremonien finner sted på selve krematoriet). Kisten kremeres en av de første dagene etter seremonien, og urna fraktes til den aktuelle gravlunden. Her skal den settes ned i graven innen 6 måneder etter dødsfallet

Det er som regel mulig å være med på urnenedsettelsen, dersom man ønsker det.

Hvilke dager er det gravferd?

En kirkelig gravferd vil i Bergen vanligvis være tirsdag, onsdag, torsdag eller fredag. Livssynsåpne seremonier, eller seremonier i regi av Human-Etisk forbund eller andre trossamfunn kan finne sted alle dager i uken. Selve jordbegravelsen og kremasjonen vil dog ikke kunne gjennomføres i helgen eller utenom normal arbeidstid.

I følge gravferdsloven skal seremonien finne sted senest 10 virkedager etter dødsfall.

Hvordan bestiller jeg blomster til begravelsen?

Dersom du ønsker å bestille blomster til en begravelse eller bisettelse i Bergen, er det lettest å gjøre dette på våre minnesider. Her velger finner du en oversikt over seremonier som finner sted lokalt og nasjonalt, og kan deretter enkelt bestille blomster som leveres direkte til kirken eller seremonilokalet.

Se våre minnesider her

Hva skal jeg gjøre hvis det skjer et dødsfall i nærmeste familie når jeg selv er bortreist?

Det er viktig at du kontakter oss så fort som mulig på 55 30 08 00. Vi vil da ta hånd om det som må ordnes innledningsvis. I samråd med dere vil vi  finne når det er mulig å gjennomføre gravferden. Vi vil så begynne å gjøre forberedelser til dette. Ved gyldig grunn til å overskride Gravplasslovens grense på 10 virkedager mellom dødsfall og gravferd/kremasjon vil vi søke Kommunen om utsettelse.

Kan jeg få fri fra skolen for å gå i begravelse?

For videregående skole, har elever møteplikt til alle timer på alle årstrinn. Imidlertid kan fravær på grunn av velferdsgrunner som begravelse anses som dokumentert fravær. Gyldig dokumentasjon for dette kan være en bekreftelse av årsaken utstedt av en person med kompetanse til å vurdere fraværsårsaken, men i noen tilfeller kan det være nok med en bekreftelse fra foreldre eller myndige elever.

Dokumentert fravær kan være unntatt fra fraværsgrensen, og elever kan kreve at inntil 10 skoledager dokumentert fravær per skoleår ikke skal føres på vitnemålet. Hvis en elev har mer enn 10 prosent udokumentert fravær i timene i et fag, vil han eller hun som hovedregel ikke ha rett til å få halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter i faget.

For grunnskole, har elever også møteplikt, men reglene for fravær kan variere noe avhengig av kommunen og skolen. Generelt anses begravelse som en gyldig grunn for fravær, og skoler vil ofte godkjenne dette fraværet dersom det er dokumentert. Det er viktig å sjekke med den aktuelle skolen for å få informasjon om deres spesifikke regler og prosedyrer for fravær i slike tilfeller.

I begge tilfeller er det viktig å informere skolen om fraværet og levere nødvendig dokumentasjon for å sikre at fraværet blir behandlet korrekt.

Har du fortsatt spørsmål?

Ikke nøl med å ta kontakt med oss.